AKSJER I IKKE-BØRSNOTERTE SELSKAP - VERDI VURDERING

Aksjer i ikke-børsnoterte selskap er et objekt som er relevant å gjennomgå.

Verdibetraktninger av denne typen aksjer, vil være avhengig av hensikten / formålet med verdibetraktningen. En kan ikke underslå at en verdibetraktning utelukkende er et anslag.

Verdien er først fast på det tidspunktet en omsetter aksjen. Salgsverdien er gjenstand for beskatning etter denne salgsverdien.

En verdivurdering - en økonomisk felle

En verdivurdering har ingen materiell verdi, men kan misbrukes i retning av en reel verdi, og kan gi uheldige utslag. En verdivurdering kan ved det bli en økonomisk felle.

Med denne bakgrunn er aksjer i ikke-børsnoterte selskaper et ugunstig verdielement, sammenlignet med aksjer i børsnoterte selskaper, som har fast omsetningsverdi, offentlig kjent.

Som aksjeloven omtaler ved de private aksjeselskaper, har vi her med en regulering av et begrenset ansvar for aksjeselskapet å gjøre. Det begrensete ansvar er eventuelt mot negative forhold i det selskap en har aksjer i, der ansvaret er begrenset til tap av den innskutte aksjekapital.

Aksjonær - ansvar mot tallstørrelser fra en verdivurdering

I seg selv er det ensbetydende med ikke å bli stilt ansvarlig for en verdivurderings tallstørrelse, uansett i hvilken form. Verdivurderingen ved et ansvar, må anses som irrelevant, idet aksjen først har endelig verdi ved salg, eller ved likvidasjonsutbytte.

Dette forhold misbrukes i rettsammeheng, og setter aksjer i ikke-børsnoterte selskaper i en umulig realøkonomisk situasjon.

Det er et faktum at denne betraktning mht ansvarsbegrensning, misbrukes grovt av juridiske instanser og domstol, ved å la retten i sitt lukkede rom, etablere et lovstridg grunnlag, som utenfor rettsalen ikke kan anvendes. Rettskriminalitet i slik sammenheng er entydig.

Advarsel mot å eie aksjer i ikke-børsnoterte selskaper

Med bakgrunn i en slik forståelse, og kunnskapserfaring, er det blitt maktpåliggende å advare mot risikoen som ligger i det å eie aksjer i ikke børsnoterte selskaper.

Bare det å eie aksjer i ikke-børsnotert selskap, kan bli ens økonomiske ulykke, når det juridiske system skal behandle verdielementet, som en som aksjonær har forvaltet i henhold til aksjeloven, regnskaps- og skattelov.

Krav til ryddighet ved å eie aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper

Dersom en ledes til å tro at verdisetting av aksjene er viktig, så er det en vill-ledelse. Det sentrale å få på plass, er klar og tydelig ryddighet til det å eie verdielementet.

Den fullstendige ryddighet oppnås kun ved å ha denne typen aksjer som særeie, dersom en er i noe form for samlivsforhold. Særeiet må gjelde alt vedrørende eierskap til aksjene, samt avkastning av aksjene, samt alt vedrørende arbeidsplass og arbeidsforhold som er knyttet til det aksjene regulerer.

Har begge i et samlivsforhold aksjer i samme selskap, må begge har særeie. Klare, entydige regler må være nedtegnet, intet må bli overlatt til skjønn. Ha heller et for detaljert definert særeie, enn et som er for enkelt detaljert. Dette er en meget viktig erfaringskunnskap, ut ifra å ha blitt gjenstand for juridisk og rettslig skjønn.

Skal aksjer i ikke-børsnoterte selskaper bli gitt en verdivurdering, er hensikten med verdivurderingen viktig.

Substansverdi av et aksjeselskap - usikker mot aksjeverdi

En substans-verdi-vurdering vil ofte utføres på aksjer i et ikke-børsnotert selskap.

Det er en verdivurdering av selskapets substanser (eiendeler med mer), som en orientering/pekepinn, på selskapets antatte substansverdi, som grunn til å dele på antall aksjer i selskapet.

Substansverdi settes ikke for å angi omsettelighetsverdi for aksjene. En substansverdivurdering er et anslag, der eiendomstakster kan være elementer i vurderingen.

Et aksjeselskaps eierskap av en eiendom, vil være basert på en takst. Takst i seg selv er ingen sikkerhet. Verdien er kun endelig når eiendommen er solgt. Men også da kan substansverdien være usikker, uten at dette skal utredes mer i denne sammenheng.

Hensikt med verdisetting av aksjer

Det må skilles mellom følgende hensikter med verdisetting:
- salg av aksjene en er eier av
- medarbeideres involvering i å eie aksjer
- utvidelse av aksjekapitalen
- aksjer som verdiobjekt ved arv
- aksjer som verdiobjekt ved samlivsbrudd
- aksjer som verdiobjekt i egen arbeidsplass ved samlivsbrudd
- aksjer som mål mot andre verdier en eier, faste verdier
som fellesbolig, hytte og andre verdielementer

Aksjer som verdielement ved samlivsbrudd

I denne gjennomgang rettes oppmerksomhet mot aksjer som verdielement ved samlivsbrudd.

Den omtalte begrensningen mot innskutt aksjekapital, overkjøres i det juridiske system, som ved skjønn, setter en slik begrensning tilside ved at det settes likhetstegn mellom aksjeselskapets verdi ut fra en verdiberegning, og aksjonærens private verdi, og videre anvendes den etablerte verdi som grunnlag for pengekrav mot aksjonæren.

Aksjonæren blir påført ansvar mot innskutt kapital, oppjustert for en beregnet verdivurdering utover innskutt kapital, den kapital som ble anvendt ved kjøp av aksjer. Den oppjusterte verdi kan være umulig å skaffe tilveie i midler til å gjøre opp pengekravet. Ruin kan bli et faktum.

Domstolen er et lukket fora der unøyaktigheter florerer. Faktisk "dumhet", eller påtatt "dumhet" anvendes, og kan ramme den som er eier av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper.

Det lukkede fora blir en "fiende" en som aksjonær i ikke-børsnoterte selskap må holde seg unna!

ADVARSEL! ADVARSEL!

AKSJER I IKKE-BØRSNOTERTE
AKSJESELSKAPER MÅ VÆRE
SÆREIE

Innledningsvis er å slå fast at aksjer i ikke-børsnoterte selskaper, må en / bør en ikke eie ved samlivsbrudd, og da heller ikke i samlivsforhold.

Dette har sin bakgrunn i at advokater, motpart og domstoler, anvender metoder som rammer eier av aksjene urimelig.

Aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper, er regulert av aksjeloven.

Det økonomiske "instrumentet" aksjer, er et signal om begrenset ansvar.

For en aksjonær er begrensingen at utelukkende den kapital en har skutt inn, kan tapes.

Denne begrensingen overkjøres i det juridiske system, som ved skjønn setter begrensingen tilside, slik at det settes likhetstegn mellom aksjeselskapets verdi, og aksjonærens private verdi. Videre gir likhetstegnet grunnlag for pengekrav mot aksjonæren utover innskutt kapital, den kapital som ble anvendt ved kjøp av aksjer, ved å se til en verdivurdering av selskapet.

Minst mulig aksjepost

Vær særlig oppmerksom på at de juridiske utøvere søker på enhver måte å bruke "aksjepost", som et begrep. Det skilles ikke mellom aksjeklasser, slik aksjeloven angir.

Av den grunn er det viktig å besitte minst mulig av aksjeposten i et aksjeselskap, når er du i samlivsforhold.

All styring kan være gitt i en A-aksjepost. De øvrige aksjeposter kan være uten innflytelse i selskapets drift, og ikke ha stemmerett på generalforsamling.

Indirekte eierskap

Indirekte eierskap bør også unngås, idet et slikt eierskap anvendes av jurister som direkte eierskap. Det betyr at eier du aksjer i et selskap som har eierskap i et annet selskap, anføres av juristene at du "eier" også det andre selskapet.

Totalt sett er derfor den juridiske forståelse, og hvordan jurister og domstol anvender aksjene, en må se til. Verdivurdering av aksjene er en felle. Erfaring er:

ER DU I SAMLIVSFORHOLD - IKKE HA AKSJER I DIN BESITTELSE.

Konklusjonen er med dette at det er ikke verdivurdering av aksjer som er sentralt, men å ha aksjene som særeie, eller ikke å eie aksjer i ikke-børsnoterte selskaper.

Du kan imidlertid håndtere aksjene, og beholde en minimal aksjepost, som A-aksje. Da eier du en liten aksjepost, som eliminerer behandling av de juridiske utøvere, slik som advokater og domstol.

B-aksjer har normalt ingen omsetningsverdi, men må ikke eies. Selv en liten A-aksjepost vil ha liten omsetningsverdi, og bør heller ikke eies.

Er du i et samlivsforhold regulert av ekteskapsloven, eller i samboerforhold der deling av verdier er aktuelt ved brudd, må du leve etter følgende regel:

Aksjer du eier i din arbeidsplass må være særeie!

Får du ikke etablert særeie, må du eie minst mulig aksjer i ikke-børsnoterte selskaper.

Se opp for omstøtelsesgrensene – halvt år til fjerne personer - ett år til nærme (venner, slektninger, familie)

Omstøtelse er å omgjøre en handling, som salg av en eiendel.

Revisor - bokført verdi - skatteetaten

Verdibetraktning av aksjene gjøres av revisor hvert år, i tilknytting til årsregnskapet.

Skattetaten anvender revisors verdibetraktning, og tar der utganspunkt for en av mulig markedsverdi ved arv, som grunnlag for arveavgift. Revisor oppgir 65% av bokført verdi. Denne oppjusterer skatte etaten til 100%, og anslår derette en pekepinn for verdi til 30% av den oppjusterte verdi.

Det fremkommer en anvendelse av verdi på aksje, betydelig under den verdi en kan etablere ved en substansverdivurdering.

En faktisk verdi er føsrt etablert når aksjene er solgt, eller likvidasjonsutbytte er utdelt.

Likvidasjonsutbytte kan aldri være likedlydende med en substanverdibetraktning. Omkostninger ved likvidasjon reduserer alltid verdien på likvidasjonsutbytte.

En aksje må alltid settes minimum 30% under en substanverdibetraktning som en sikkerhet, fordi det er en aksje som i seg selv knyttes til usikkerhet.

Tvangsalg av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper

Det er brakt i erfaring at ved et tvangssalg kan aksjene omsettes til en verdi, slik at Namsmannen får dekket sine omkostninger.

Med andre ord - salg blir uten noen norm for verdisetting, og omsettes til minimal verdi.

Ingen meglere vil håndtere salg av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper.

Informasjon om aksjer i ikke-børsnoterte selskaper må bli:

Ha i din besittelse aksjer i ikke-børsnoteret selskaper, utelukkende som særeie!

Les om aksjer i ikke-børsnoterte selskaper, publikasjon hos

Advokat Ole Chr Høie




Har du erfaring / synspunkter? Gi din mening!.

Please note that all fields followed by an asterisk must be filled in.

Please enter the word that you see below.

  

Siden lagt ut 22/1 2010
Meldinger mottatt.

23/1 2010
Fantastisk gjennomgang - takk for gode råd!
Aksje-eier

2/2 2010
Da forstås at aksje mellom venner er ok, men akjene må alltid være særeie, og det er et krav ved salg av aksjene! Takk for god info!
Venner