|
|
Utdeling fra uskifteboArvelodd - forskudd på arv - gaveUtdeling fra uskiftebo er utdeling fra den juridiske enhet som er etablert når en ektefelle faller fra. Denne enhet kalles uskiftebo. Ved melding til skifterett angis de livsarvinger som lengstlevende sitter i uskiftet bo med. Lengstlevende kan dele ut midler fra uskifteboet. Lengstlevende kan angi hvordan utdeling skal sees, enten som arvelodd fra førstavdøde, og/eller som forskudd på arv fra lengstlevende, alternativt som gave. Utdeling er regulert i arveloven, og det henvises særlig til arvelovens §19 og 21. Ulikedeling til livsarvinger er regulert i arvelovens §38 til 42. Gis alle livsarvinger lik del, er det i henhold til lovhjemmel. Gis ulike deler til livsarvingene er i arvelovens §21 nedtegnet krav om samtykke ved ulikedeling. Det er kjent fra selvangivelsen at ved gaver over kr 33.000,-, skal melding sendes til skatteetaten. Skattetatens praksis er at avgift beregnes dersom melding mottas ved skjema RF-1616, med overskrift om bla. utdeling av midler fra uskiftebo. Ingen andre krav til nedtegning er formalisert ved utdeling fra uskiftebo. Opplysninger som gis til skatteetaten fra den som mottar midler, og fra den som gir midler, er å anse som hemmelig for de andre arvingene. Når lengstlevende dør får arvingene kun oppgitt fra skattetaten det beløp arvingen selv har mottatt, ikke det beløp andre arvinger har mottatt.
Gir en arving avkall på arv, arvelovens §45 ,opprettholdes likedeling mellom de som ikke har gitt avkall på arv. Anfører lengstlevende at den del som deles ut fra uskifteboet skal sees som arv etter førstavdøde, er det utdeling av arvelodd. Lengstlevende har ved sin anførsel gitt sin mening med utdelingen, jfr arvelovens §38, og skatteetaten behandler den del som henledes til førstavdøde å være arvelodd. Skatteetaten skiller ikke mellom gave, og forskudd på arv fra lengstlevende, utelukkende fordi det ikke har betydning for arveavgiften. Derimot har begrepet forskudd på arv betydning, etter arvelovens §38. Uryddighet ved utdeling fra uskiftebo / SkatteetatenDet anses å være kjent at uryddighet ved utdeling fra uskiftebo, ikke så sjelden forekommer. Uryddighet fremkommer ved brudd på krav om likedeling, ved brudd på krav om samtykke fra medarvinger, og ved å unnlate å melde fra om arv, gave /forskudd på arv til skatteetaten. Skatteetaten utøver minimal kontroll. En arving kan melde til skatteetaten om mottatte midler, både som arv og forskudd på arv, mens andre livsarvinger ikke melder fra om utdeling fra uskiftebo. Skatteetaten foretar seg intet, og medarvinger som ikke er gitt noe midler, får ikke kjennskap om at utdeling har funnet sted, slik arveloven angir. Ved det er arveloven en samfunnsordning med begrenset betydning for etterlevelse når handling finner sted, her ved utdeling av milder fra uskiftebo. Det at skatteetaten utøver lite kontroll, gir grunnlag for å kunne motta betydelige midler fra uskiftebo, og disse midlene kan holdes helt utenfor arveoppgjøret når lengstlevende er død, og boet skal gjøres opp. Skulle uredeligheten bli avdekket, viser det seg at arving kan bli påført rentekrav, men utdelte midler blir gjerne av domstol behandlet som gave, og ikke som forskudd på arv. Naturligvis er denne behandling til gunst for den som har utøvet uredelighet, ved å kunne motta vesentlig mer fra uskifteboet ved det endelige booppgjør enn øvrige arvinger. Imidlertid er slik praksis lite rettmessig, og den er konfliktskapende. Forholdet er påpekt overfor Skattedirektoratet.Feil begrepsbruk i Skatteetatens Håndbok om arv er også påpekt.Følgende korrespondanse er utført:
|